Forretningsmodeller: Business Model Canvas

Når man oppretter en bedrift, har man som regel en forretningside. Denne forretningsideen forklarer hva en bedrift gjør, men å opprette en bedrift krever også at man har oversikt over flere segmenter som målgruppe, markedsføring gjennom ulike kanaler og ressurser. For å ha en god oversikt over sin forretning, bruker mange bedrifter ulike forretningsmodeller for å realisere sine fremtidige mål. I dette innlegget skal jeg forklare hva Business Model Canvas er.

Business Model Canvas

Business Model Canvas Explained – Strategyzer via Youtube

Business Model Canvas (BMC) er en forretningsmodell utviklet av Alexander Osterwalder. Denne modellen gir forretningen en oversikt over bedriftens etablering, samt oversikt over hvordan man skal få inntekt – med andre ord hvordan bedriften skal skape verdi for seg selv. BMC er er delt opp i 9 segmenter;

Kundesegmenter

Hvem er kundene? Her bestemmer man hvem målgruppen er og hva slags type personer de er. Dette kan være alt fra kjønn og interesser til alder og yrke. Hvorfor vil de kjøpe produktet eller benytte seg av tjenesten som tilbys? For å besvare dette spørsmålet, må man etablere seg noen hypoteser for å kjenne målgruppen sin. Etterhvert som bedriften blir stabilt etablert, blir det lettere å kartlegge hvem målgruppen er.

Verdiløfte

Hva slags løfte er det bedriften skal oppfylle for kunden slik at det gir verdi? Skaper man verdi for kunden gjennom produktet man selger eller tjenesten som tilbys? Mitt tidligere innlegg om online-plattformen Hygglo er et eksempel på en bedrift som tilbyr en tjeneste for privatpersoner til å selge og leie produkter framfor å kjøpe.

Kanaler

Hvordan skal kundene få vite om bedriften og det den tilbyr? Hvilke kanaler kan benyttes for å nå ut til målgruppen? Å benytte seg av sosiale plattformer som Facebook og Instagram, samt personlige hjemmesider er en måte man kan nå ut til kundene sine på. Man kan også velge å ta den «tradisjonelle» ruten ved å ha plakater på togstasjonen eller dele ut flyers på stands. Her må man tenke seg fram til hvor det er mest sannsynlig at kundene legger merke til bedriften. Er det digitalt eller offline?

Kunderelasjoner

I denne seksjonen må man tenke over tre spørsmål:
1. Hvordan får man kunder?
2. Hvordan beholder man kundene?
3. Hvordan får man flere kunder?

Å tilby en god tjeneste og/eller et bra produkt skaper et godt førsteinntrykk – men å tenke på hvordan man får faste kunder er like så viktig. Her er det vanlig at bedrifter gjør seg godt tilgjengelig på blant annet sosiale medier for å holde direkte kontakt med kunder. Dette kan være for å besvare på eventuelle spørsmål, ta i mot tilbakemeldinger og holde konkurranser for å lokke til seg flere kunder. Mange bedrifter har også kundeklubber som gir spesielle bonuser og rabatter for medlemmer.

Inntektsstrøm

Hvordan får bedriften penger? Det er mange måter en bedrift kan tjene penger på – og her er det mange strategier man kan ta. Inntekt kan skje på transaksjonsbasis; man tjener penger ved at kunden kjøper produktet til fast pris. Man kan også tjene penger ved å tilby måned-/årsabonnement, som er typisk for streamingtjenester som Netflix og HBO. Noen bedrifter velger også å sponse personer med innflytelse i bytte mot online markedsføring for å få flere kunder i senere tid.

Ressurser

Hva slags ressurser trenger man for å få forretningen til å fungere stabilt? I tillegg til penger og produsenter, trenger man også dyktige ansatte, eventuell fysisk butikk og/eller nettbutikk. Her er det verdt å tenke hva slags ressurser konkurrenten har; man må produsere bedre produkter enn konkurrenten. Kanskje konkurrenten mangler utkjøringsbil? Er det noe som er aktuelt å inkorporere i forretningsmodellen?

Kjerneaktiviteter

Hva er de viktigste aktivitetene en bedrift må foreta for å få verdi? Hvordan skal bedriften bli ekspert i feltet sitt? I noen tilfeller, lønner det seg å fortsette å utvikle og oppdatere produktene sine. I andre tilfeller, som for eksempel rådgivere, har problemløsning i fokus og vil kanskje fokusere på dette.

Partnere

Hvem er forretningens viktigste partnere? Disse partnere og/eller leverandørene bidrar til å gjennomføre kjerneaktivitetene slik at bedriften får verdi. Hvordan kan de bistå på best mulig måte?

Kostnader

Til slutt kommer kostnader. Hvordan skal bedriften greie å betale for ressurser, og hvor mye koster disse ressursene? Her er det viktig å tenke på de viktigste kostnadene og de dyreste kostnadene bedriften har.

Oppsummert

Business Model Canvas gir bedrifter 9 spørsmål å tenke over for å lykkes i sine mål:

  1. Hvem er kundene?
  2. Hva slags løfter skal oppfylles/leveres?
  3. Hvilke kanaler skal benyttes for å nå ut til målgruppen?
  4. Hvordan skal man få god relasjon til kunden?
  5. Hvordan får bedriften inntekt?
  6. Hva slags ressurser sitter bedriften med?
  7. Hvordan skal bedriften levere sine løfter?
  8. Hvem er bedriftens viktigste partnere og konkurrenter?
  9. Hva er kostnadene for å operere en business?

// Kim

Kilder

Altinn (2019) Forretningmodell. Hentet den 29.01.2020 via: https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte/for-oppstart/forretningsmodell/
Innovasjon Norge (2018). Hvordan lage forretningsmodell. Hentet den 29.01.2020 via: https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

Filterbobler og ekkokammere = Sensurering og confirmation bias

I mitt forrige innlegg, skrev jeg om delingsøkonomi og hvordan digitale plattformer har endret forbrukervaner fra å eie til å leie. I det innlegget, nevnte jeg også hvordan transaksjonskostnader blir redusert takket være filtreringssystemer som hjelper oss med å finne akkurat det vi ser etter. På mange måter, har disse anbefalingssystemene spart oss mye tid og krefter når vi internett-shopper, oppdager ny musikk på Spotify eller leter etter noe spennende å se på Netflix. Allikevel, skaper disse personaliserte algoritmene en effekt: nemlig filterbobler og ekkokammere.

Bilde av Zdeněk Macháček via Unsplash

Hva er filterbobler?

Begrepet filterbobler var først brukt av aktivisten Eli Pariser. Filterbobler er et resultat av at anbefalingsalgoritmer skreddersyr søkeresultater for det som mest sannsynlig vil vekke interesse. Over tid, vil disse anbefalingene bli bedre og mer rettet etter interesse basert på personlig data som alder, kjønn, tidligere søkehistorikk og nåværende lokasjon.

Disse filtreringssystemene er spesielt fordelaktig når man online-shopper; søker man etter Adidas-sko, kan det hende at algoritmen justerer seg til å vise reklamer for andre Adidas produkter. 

Fordelene med filtrering er kanskje ikke helt det samme når man søker etter nyhetsartikler for å lese eller prøver å lære noe nytt. Resultatene av personalisert filtrering gjør at man får et stort utvalg av artikler og innlegg som støtter nåværende meninger og perspektiver – med andre ord det vi ønsker å se og lese. Denne filterboblen skjermer en fra å lese artikler som ikke samsvarer med personlige meninger – nesten som en ufrivillig sensur.

Bilde av Benjamin Dada via Unsplash

Sosiale nettverk skaper ekkokammere 

Mennesker er sosiale flokkdyr – vi har et behov for å være med andre, og dette inkluderer også å assosiere seg med folk som har lignende meninger som oss. Effekten av dette derimot, er at man til slutt antar at alle tenker som en selv – og glemmer at det finnes andre perspektiver. For å si det på en annen måte, skaper filterbobler også ekkokammere

Ekkokammere er spesielt synlig i temaer som politikk, hvor kommunikasjon og meninger er forsterket i en liten gruppe eller større samfunn. I et ekkokammer, vil man altså oppsøke meninger som allerede samsvarer med egne syn. Å oppsøke og tolke ting slik at det bekrefter eller styrker egne verdier heter også confirmation bias – altså bekreftelsestendenser. 

Ekkokammer-effekten kommer av at man blir eksponert for informasjon fra andre individuelle eller organisasjoner med like verdier og synspunkter, som gjør at diskusjoner oppleves som at alle sier det samme til hverandre gjentatte ganger. Her kan det også tenkes at man deltar i diskusjoner med likesinnede mennesker for å få en følelse av aksept, og kutter ut personer som har motsatte synspunkter. 

Demokrati er et offer for filterbobler 

Bilde av History in HD via Unsplash

Eli Pariser tar for seg konsekvensene av filterbobler i forhold til demokrati. I boken hans, skriver han at demokrati krever at innbyggere ser ting fra hverandres perspektiver, men i stedet er vi mer og mer inngjerdet i våre egne bobler. Demokrati er avhengig av at man deler meninger og fakta med hverandre, men i stedet blir vi tilbudt parallelle men separate universer.

Donald Trump er et godt eksempel på en person som deler selektive artikler, innlegg og videoer på hans mest brukte plattform: Twitter. Ikke bare deler han artikler som samsvarer med hans politiske syn, men han følger også kun personer som støtter hans meninger. Resultatet av dette er at alle hans 71 millioner følgere blir utelukkende eksponert for hans politiske meninger – og disse følgere deler hans tweets videre til hverandre, som til slutt skaper et ekkokammer med personer som deler samme synspunkt.

Videre forklarer Pariser at personaliserte filtre opptrer som en slags usynlig auto-propaganda som indoktrinerer oss med våre egne ideer og forsterker vårt ønske for ting som er kjent – i likhet med hvordan Donald Trump ikke deler meninger som utfordrer hans egne verdier. 

Filterbobler er kanskje ikke direkte farlig for demokratien, men spredningen av ensidige synspunkter gjør at det blir vanskeligere å se andre perspektiver enn sin egen. Etterhvert som man blir anbefalt artikler på noe man har søkt på, ruller snøballen videre. Artiklene går fra å være saklige til å kanskje bli mer radikale – og til slutt ser man ikke forskjellen mellom saklige artikler og fake news/propaganda. 

Er følelser roten til problemet?

Bilde av CDC via Unsplash

I følge Verdens helseorganisasjon, er anti-vaksinebevegelsen en av de største truslene vi sto ovenfor i 2019. Å være skeptisk mot vaksiner starter kanskje med en genuin bekymring om at vaksiner ikke trengs, og neste steg innebærer at man søker etter artikler som støtter denne følelsen. Denne handlingen vil til slutt forsterke bekreftelsestendensen som man hadde til å begynne med, og søkealgoritmene fortsetter å anbefale lignende artikler. 

Når man først har hoppet ned i kaninhullet, blir frykten for vaksiner enda større. Søkealgoritmer begynner å anbefale artikler som tar utgangspunkt til clickbait, hvor overskriftene har overdrevne og skandaløse uttrykk for å skape reaksjoner hos leseren. Bildene som brukes i disse sammenhengene kan også være like dramatiske – og det er typisk at gråtende, syke barn blir brukt som “plakatbarn” for anti-vaksinebevegelsen. Tanken er at babyer er sårbare og trenger beskyttelse; reaksjonen til skremte foreldre blir da å dele anti-vaksine artiklene videre til andre foreldre for å beskytte barna deres. 

Engasjering og digital markedsføring: oppfordring til verdifull vareprat 

Engasjering og spredning fra et ensidig perspektiv på sosiale medier kan være en utfordring for samfunnet på mange måter. Likevel er fokus på engasjement noe digitale markedsførere kan bruke til sin fordel. 

Engasjeringen starter med interesse, og interesse gjør at man deler meningene sine til nettverket sitt på sosiale medier. Er kampanjen vellykket, vil målgruppen bli interessert i produktet og deler det videre med sine personlige nettverk. Forbrukeren blir oppfordret til å engasjere seg i verdifull vareprat når de ser en kampanje som vekker interesse. Spesielt på sosiale medier, er det større sannsynlighet for at meningen har større påvirkning ettersom man gjør varepraten synlig for et stort publikum. I teorien betyr dette at varepraten kan nå over 2 milliarder mennesker hvis alle på Facebook deler med hverandres nettverk.

Bilde av You X Ventures via Unsplash

Forbrukere sitter i førersetet i dette tilfellet – og noen ganger kan det slå dårlig ut. McDonalds forsøkte seg på en kampanje hvor de spurte følgerne sine på Twitter om deres beste McDonalds opplevelser, men opplevde å stort sett få negative tilbakemeldinger. 

Konklusjon

Anbefalingsalgoritmene har sine fordeler, men ulempene som følger med disse er filterbobler og ekkokammere. Filterbobler og ekkokammere er spesielt synlig i temaer som politikk og har påvirket spredningen av blant annet anti-vaksinebevegelsen.

Engasjeringen blant grupper på sosiale medier er noe digitale markedsførere kan bruke til sin fordel. En vellykket kampanje vil føre til positiv engasjement og verdifull vareprat – men samtidig kan en slik strategi slå dårlig ut dersom målgruppen gir negative tilbakemeldinger. 

Denne videoen under av Eli Pariser forklarer hva filterbobler er og potensielle konsekvenser. Jeg anbefaler også å trykke på linkene i teksten med fet skrift for å lese mer!

// Kim

Kilder

Bogle, Ariel (2018). What anti-vaccination groups tell us about Facebook’s filter bubbles. Hentet den 25. januar 2020 fra: https://www.abc.net.au/news/science/2018-01-17/what-anti-vaccination-groups-reveal-about-facebook-filter-bubble/9324876
Cherry, Kendra (2019). How Confirmation Bias Works. Hentet den 25. januar 2020 fra: https://www.verywellmind.com/what-is-a-confirmation-bias-2795024
Farnam Street (i.d). How Filter Bubbles Distort Reality: Everything You Need to Know. Hentet den 25. januar 2020 fra: https://fs.blog/2017/07/filter-bubbles/
Georgiou, Aristos (2019). Anti-Vax Movement Listed by World Health Organization as One of The Top 10 Health Threats for 2019. Hentet den 25. januar 2020 fra: https://www.newsweek.com/world-health-organization-who-un-global-health-air-pollution-anti-vaxxers-1292493
Joyce, Julian (2017). Trump, Twitter and his ‘filter bubble’. Hentet den 25. januar 2020 fra: https://www.bbc.com/news/world-us-canada-42187596
Marindale, Jon (2016). Forget Facebook and Google, burst your own filter bubble. Hentet den 25. januar 2020 fra: https://www.digitaltrends.com/social-media/fake-news-and-filter-bubbles/
Pariser, Eli (2011). Beware online «filter bubbles». Hentet den 25. januar 2020 fra: https://www.ted.com/talks/eli_pariser_beware_online_filter_bubbles/transcript#t-23700
Solhaug, M. Randi (2012). Verdifull vareprat. Hentet den 25. januar 2020 fra: https://forskning.no/partner-markedsforing-kommunikasjon/verdifull-vareprat/696350

Delingsøkonomi – fra eie til leie: Plattformene er her for å bli

Å eie eller å ikke eie – det er det store spørsmålet. I de siste årene er det blitt populært å leie i stedet for å eie, og dette gjelder alt fra å leie et hjem, en bil, et antrekk og til og med en privatsjåfør. Disse tjenestene foregår som regel gjennom en digital plattform som Hygglo, hvor man kan tjene penger på å leie ut gjenstander. Et samfunn på en digital plattform og transaksjoner mellom privatpersoner er det som lager en digital plattformtjeneste, samt bidrar til at delingsøkonomien fungerer. I dette innlegget skal jeg forklare hvordan den nordiske plattformtjenesten Hygglo.no fungerer og hvordan de bidrar til å senke transaksjonskostnader for forbrukere.

Hygglo.no – en AirBnb for gjenstander

Hygglo.no er en plattformtjeneste som spesialiserer seg på utleie av produkter. Disse produktene inkluderer klær, kameraer, biler og alt annet som kan leies. Hygglos tjeneste kan sammenlignes med AirBnb, hvor man søker etter en annonse man er interessert i og sjekker om utleierens kalender er ledig. Etter kalenderen er sjekket, sender man en forespørsel som utleier blir nødt til å godkjenne.  Reservasjonen blir gjort på kort, og til slutt avtaler utleier og kunde om tid for henting og tilbakelevering.

I likhet med andre digitale plattformtjenester, er samfunnet til Hygglo basert på transaksjoner mellom privatpersoner. Dette betyr at Hygglo blir nødt til å tjene penger for å opprettholde deres digitale plattform. Her har Hygglo pålagt at betalinger for utleie foregår gjennom deres plattform slik at de kan beholde 20% av utleiekostnaden.

Pengene går ikke bare til å opprettholde plattformen, men også til å finansiere forsikringer som alle utleiere er dekket av når de leier ut produkter.

Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomi er en forretningsmodell som utnytter samfunnsbaserte digitale plattform for å dele, tilby og anskaffe tjenester til hverandre. Disse tjenestene blir delt gjennom privatpersoner – også definert som peer-to-peer (P2P) på engelsk. Med andre ord, er dette en modell som tar til rette for at privatpersoner kan selge varer og tjenester direkte til hverandre uten å benytte seg av en tredjepart. Et eksempel på dette er å leie boligen sin direkte ut på en plattform som Finn.no i stedet for å bruke Utleiemegleren, hvor en boligmegler handler som et mellomledd for utleier og leietaker.

6 typer transaksjonskostnader

Før man foretar et valg, enten om man skal leie eller eie, går man gjennom flere tankeprosesser. Disse tankeprosessene kan også defineres som transaksjonskostnader. Arne Krokan deler disse transaksjonskostnadene i 6 ledd. Hvordan kan Hygglo bidra til å senke disse transaksjonskostnadene, og bidra til at kjøpsprosessen blir lettere for forbrukeren?

Søkekostnader

Hvordan skal jeg greie å finne de mest aktuelle alternativene for meg?

Allerede på forsiden til Hygglo, finner man et søkefelt hvor man kan skrive inn det man ønsker å leie. Før Internett og telefoner eksisterte, tok det mer innsats i å finne det man trenger. Trengte man å kjøpe en bil, måtte man møte opp hos forskjellige forhandlere og drøfte de beste alternativene. Med en enkel søkemotor på Hygglo, kan man se gjennom alternativene sine på en enkel måte. Dette inkluderer også muligheten til å trykke «favoritt» på de annonsene som er mest aktuelle.

I tillegg til søkefeltet til Hygglo, har plattformen også fordelt produkter i forskjellige kategorier man kan trykke på forsiden. Kategoriene på nettsiden blir rangert etter popularitet – altså de produktene som blir mest etterspurt på plattformen.

Her har Hygglo tatt i bruk et anbefalingssystem som collaborative filtering eller social filtering for å senke søkekostnadene ytterligere. Collaborative filtering er et system som filtrerer informasjon ved bruk av data samlet opp fra andre brukere. Basert på data om egen søkehistorikk, interesse for annonser (favoritt) og leiehistorikk, greier dette filteret å anbefale andre produkter som kanskje vekker interesse.

Hygglos implementering av collaborative filtering har med andre ord også en effekt – ettersom de rangerer de mest etterspurte kategoriene på forsiden før man i det hele tatt har leid noe.

Informasjonskostnader

Etter man har søkt etter et produkt, trenger man mer informasjon om produktet, samt utleieren. Informasjonen man ser etter i et produkt kan være priser, skader, forsikringer og annen informasjon som kan kvalifisere eller diskvalifisere et produkt for kjøp.

Hygglo gjør dette enkelt for kunden ved at utleieren får mulighet til å skrive en annonsebeskrivelse, samt legge til relevante bilder. Plattformen utgir også informasjon om utleieren som kan betrygge brukeren som

  • Fornavn og profilbilde
  • Responsfrekvens – hvor ofte svarer vedkommende på meldinger og henvendelser?
  • Bosted
  • Forsikring
  • Hvorvidt vedkommende er verifisert med BankID eller ikke
  • Kundevurderinger

På samme måte som at den som leier skal være trygg på at annonsen er troverdig, skal utleier også være trygg på at produktene deres ikke havner i feil hender. Dette gjør at utleiere har mulighet til å godkjenne og avslå forespørsler.

Forhandlingskostnader

Når man har fått den informasjonen man trenger er neste sted forhandling. Her skal man finne ut av vilkårene for utleie. Pris, leveransetidspunkt og tidspunkt for tilbakelevering er noen av tingene som diskuteres.

Pris står som regel allerede oppført i annonsen, men dersom man ikke skulle være fornøyd med prisen, er det enkelt å sende melding til utleieren og forhandle en ny pris. Dette kan man lett gjøre ved å sende melding gjennom plattformen til Hygglo.

Beslutningskostnader

Når et produkt er kvalifisert for leie basert på egne kriterier, er det på tide å ta en beslutning. På samme måte som forrige steg, sender man bare en melding til utleier for å bekrefte tidspunkt for utleie. Utleieren vil da oppgi nødvendig informasjon som gjør det mulig å booke produktet for ønsket tidspunkt.

Evalueringskostnader

Har du faktisk fått det du har betalt for? Noen ganger er man ikke tilfredsstilt med produktet man har fått – noe som kan skyldes en annonse med mangelfull informasjon eller at utleieren rett og slett ikke har levert det vedkommende har lovet.

Til syvende og sist vil man gjøre noe med dette – og det kan man gjøre ved å gi utleieren en vurdering på plattformen.  

Tvangskostnader

Hva gjør man når noe går galt? Er man blitt uenig om vilkår eller at en av partene plutselig blir utilgjengelig, må man ty til tvangskostnader. Hygglos kundeservice er lett tilgjengelig gjennom chat på plattformen, e-post og telefon dersom man trenger å klage.

Hva er delingsøkonomi avhengig av? Tillit!

Disse digitale plattformene har forskjellige formål, enten det er å leie ut bil, rom eller diverse produkter. Allikevel har alle disse plattformene noe til felles – nemlig tillit.

Tillit kan defineres på forskjellige måter, men til syvende og sist handler tillit om å sette seg selv i en sårbar situasjon hvor man ikke har helt kontroll. Dette gjør man eksempelvis når man leier eller låner bort personlige eiendeler til folk man ikke kjenner, men regner med at de tar godt vare på eiendelen.

I en digital plattform som Hygglo, innebærer det at man må ha tillit til både plattformen og tjenesteyteren – altså utleieren. Hygglo bidrar med mange ressurser som gjør det mulig for både bruker og utleier å stole på plattformen. Dette inkluderer blant annet at alle brukere (som ikke har vært bruker for leieting.no) må logge inn med BankID for å bekrefte sin identitet. I tillegg til dette, må alle brukere også ha profilbilde for å kunne registrere seg.

Ved bruk av vurderinger, gjør dette at plattformen bygger seg på omdømmebasert tillit. Dette betyr hovedsakelig at negative vurderinger gjør at utleiere får potensielle vansker med å få leietakere, noe som gjør at det er essensielt med gode vurderinger for å bygge tillit hos brukere.

Konklusjon

Å leie produkter har aldri vært lettere. Gjennom Hygglos nettside og app, kan man lett søke gjennom tusenvis av produkter. Deres søkemotor og collaborative filtering gjør det lettere å finne akkurat det man ser etter, og transaksjonskostnadene blir lavere. I tillegg til dette, tilbyr Hygglo også en rekke med ressurser for at tilliten til både tjenesteyter og plattformen ligger høyt.

// Kim

Kilder

Chappelow, Jim. 2019. Peer-to-Peer (P2P) Economy. Hentet den 19.01.2020 via: https://www.investopedia.com/terms/p/peertopeer-p2p-economy.asp
Chappelow, Jim. 2019. Sharing economy. Hentet den 19.01.2020 via: https://www.investopedia.com/terms/s/sharing-economy.asp
E. Hem, Leif & Nina M. Iversen, 2016. Markedsføring og delingsøkonomi. Hentet den 19.01.2020 via: https://www.magma.no/markedsforing-og-delingsokonomi
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm Akademisk
Kurama, Vihar. 2019. A simple introduction to collaborative filtering. Hentet 19.01.2020 via: https://builtin.com/data-science/collaborative-filtering-recommender-system