Forretningsmodeller: Business Model Canvas

Når man oppretter en bedrift, har man som regel en forretningside. Denne forretningsideen forklarer hva en bedrift gjør, men å opprette en bedrift krever også at man har oversikt over flere segmenter som målgruppe, markedsføring gjennom ulike kanaler og ressurser. For å ha en god oversikt over sin forretning, bruker mange bedrifter ulike forretningsmodeller for å realisere sine fremtidige mål. I dette innlegget skal jeg forklare hva Business Model Canvas er.

Business Model Canvas

Business Model Canvas Explained – Strategyzer via Youtube

Business Model Canvas (BMC) er en forretningsmodell utviklet av Alexander Osterwalder. Denne modellen gir forretningen en oversikt over bedriftens etablering, samt oversikt over hvordan man skal få inntekt – med andre ord hvordan bedriften skal skape verdi for seg selv. BMC er er delt opp i 9 segmenter;

Kundesegmenter

Hvem er kundene? Her bestemmer man hvem målgruppen er og hva slags type personer de er. Dette kan være alt fra kjønn og interesser til alder og yrke. Hvorfor vil de kjøpe produktet eller benytte seg av tjenesten som tilbys? For å besvare dette spørsmålet, må man etablere seg noen hypoteser for å kjenne målgruppen sin. Etterhvert som bedriften blir stabilt etablert, blir det lettere å kartlegge hvem målgruppen er.

Verdiløfte

Hva slags løfte er det bedriften skal oppfylle for kunden slik at det gir verdi? Skaper man verdi for kunden gjennom produktet man selger eller tjenesten som tilbys? Mitt tidligere innlegg om online-plattformen Hygglo er et eksempel på en bedrift som tilbyr en tjeneste for privatpersoner til å selge og leie produkter framfor å kjøpe.

Kanaler

Hvordan skal kundene få vite om bedriften og det den tilbyr? Hvilke kanaler kan benyttes for å nå ut til målgruppen? Å benytte seg av sosiale plattformer som Facebook og Instagram, samt personlige hjemmesider er en måte man kan nå ut til kundene sine på. Man kan også velge å ta den «tradisjonelle» ruten ved å ha plakater på togstasjonen eller dele ut flyers på stands. Her må man tenke seg fram til hvor det er mest sannsynlig at kundene legger merke til bedriften. Er det digitalt eller offline?

Kunderelasjoner

I denne seksjonen må man tenke over tre spørsmål:
1. Hvordan får man kunder?
2. Hvordan beholder man kundene?
3. Hvordan får man flere kunder?

Å tilby en god tjeneste og/eller et bra produkt skaper et godt førsteinntrykk – men å tenke på hvordan man får faste kunder er like så viktig. Her er det vanlig at bedrifter gjør seg godt tilgjengelig på blant annet sosiale medier for å holde direkte kontakt med kunder. Dette kan være for å besvare på eventuelle spørsmål, ta i mot tilbakemeldinger og holde konkurranser for å lokke til seg flere kunder. Mange bedrifter har også kundeklubber som gir spesielle bonuser og rabatter for medlemmer.

Inntektsstrøm

Hvordan får bedriften penger? Det er mange måter en bedrift kan tjene penger på – og her er det mange strategier man kan ta. Inntekt kan skje på transaksjonsbasis; man tjener penger ved at kunden kjøper produktet til fast pris. Man kan også tjene penger ved å tilby måned-/årsabonnement, som er typisk for streamingtjenester som Netflix og HBO. Noen bedrifter velger også å sponse personer med innflytelse i bytte mot online markedsføring for å få flere kunder i senere tid.

Ressurser

Hva slags ressurser trenger man for å få forretningen til å fungere stabilt? I tillegg til penger og produsenter, trenger man også dyktige ansatte, eventuell fysisk butikk og/eller nettbutikk. Her er det verdt å tenke hva slags ressurser konkurrenten har; man må produsere bedre produkter enn konkurrenten. Kanskje konkurrenten mangler utkjøringsbil? Er det noe som er aktuelt å inkorporere i forretningsmodellen?

Kjerneaktiviteter

Hva er de viktigste aktivitetene en bedrift må foreta for å få verdi? Hvordan skal bedriften bli ekspert i feltet sitt? I noen tilfeller, lønner det seg å fortsette å utvikle og oppdatere produktene sine. I andre tilfeller, som for eksempel rådgivere, har problemløsning i fokus og vil kanskje fokusere på dette.

Partnere

Hvem er forretningens viktigste partnere? Disse partnere og/eller leverandørene bidrar til å gjennomføre kjerneaktivitetene slik at bedriften får verdi. Hvordan kan de bistå på best mulig måte?

Kostnader

Til slutt kommer kostnader. Hvordan skal bedriften greie å betale for ressurser, og hvor mye koster disse ressursene? Her er det viktig å tenke på de viktigste kostnadene og de dyreste kostnadene bedriften har.

Oppsummert

Business Model Canvas gir bedrifter 9 spørsmål å tenke over for å lykkes i sine mål:

  1. Hvem er kundene?
  2. Hva slags løfter skal oppfylles/leveres?
  3. Hvilke kanaler skal benyttes for å nå ut til målgruppen?
  4. Hvordan skal man få god relasjon til kunden?
  5. Hvordan får bedriften inntekt?
  6. Hva slags ressurser sitter bedriften med?
  7. Hvordan skal bedriften levere sine løfter?
  8. Hvem er bedriftens viktigste partnere og konkurrenter?
  9. Hva er kostnadene for å operere en business?

// Kim

Kilder

Altinn (2019) Forretningmodell. Hentet den 29.01.2020 via: https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte/for-oppstart/forretningsmodell/
Innovasjon Norge (2018). Hvordan lage forretningsmodell. Hentet den 29.01.2020 via: https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

Blockchain – makt til folket

Blokkjede-teknologien, også kalt blockchain på engelsk, er en av de mest revolusjonerende teknologiene som har oppstått i de siste årene. Mange assosierer blockchain med kryptovalutaen Bitcoin, men blockchain har flere potensielle bruksområder. Kan blokkjede-teknologien i fremtiden endre hvordan myndighetene håndterer våre personlige data på? 

Hvordan fungerer blockchain?

Denne forklaringen tar utgangspunkt til videoen “How does a blockchain work” av Simply Explained på Youtube.

Simply Explained – How does a blockchain work via Youtube

En blokkjede er en kjede med blokker som inneholder informasjon. Hver blokk inneholder data, en “hash” til den spesifikke blokken og “hashen” til den forrige blokken i kjeden. En hash kan bli sammenlignet med et fingeravtrykk – og ingen hasher er like. Hashens formål er å identifisere en blokk og dataene som blokken inneholder. Blokkene kan inneholde forskjellige data – og det avhenger av bruksområde. I Bitcoin for eksempel, vil en blokk inneholde data som avsender, mottaker og antall coins. 

Å endre data i en blokk er i utgangspunktet ganske vanskelig på grunn av “fingeravtrykkene” som blokkene har. Endres informasjonen i blokken, vil hashkoden også endre seg. Dette betyr at hvis man prøver å endre informasjon i en blokk, blir hele kjeden ugyldig. 

Hash-kodene gjør det vanskeligere for uvedkommende å få adgang til data, men det betyr ikke at det er umulig. Derfor er blockchain-teknologien åpent for alle og er avhengig av et peer-to-peer nettverk.

Bilde av Taylor Vick via Unsplash

Ved hjelp av en mekanisme som heter “proof-of-work”, gjør det at blokkjeden får ekstra sikkerhet i tillegg til hash-kodene. Proof-of-work fungerer ved å gjøre genereringen av en ny blokk i kjeden saktere. I stedet for at genereringen tar et par sekunder, tar det flere minutter i stedet.

Alle i dette peer-to-peer nettverket vil ha samme kopi av en blokkjede. Dette betyr at hvis uvedkommende prøver å endre informasjonen i en blokk, vil proof-of-work mekanismen gjøre at alle deltakere i nettverket verifiserer blokkjeden først. Alle i dette nettverket blir enig med hverandre om hvilke blokker som er gyldige og forkaster blokker som er ugyldige. Informasjonen blir vanskelig å manipulere når det finnes mange millioner kopier av samme blokkjede. En hacker må derfor greie å sabotere og ta kontroll over alle disse kopiene for å lykkes. 

Bruksområder for blokkjede

Blokkjede-teknologien er muligens best kjent i kryptovaluta-verdenen, men blockchain-teknologien har potensielt andre bruksområder i fremtiden.

Sette penger i en bankkonto

Bilde av Dmitry Demidko via Unsplash

Banker vil mest sannsynlig få stor nytte av blokkjede-teknologien i fremtiden. Ikke bare er åpningstidene på bankene relativt korte, men å overføre penger mellom bankkontoer kan ta flere virkedager dersom man gjør det utenfor bankens åpningstider. I tillegg til dette, kan verifiseringen av pengene ta enda lengre tid hvis banken har mange transaksjoner å verifisere, som er typisk når mange venter i siste liten med å overføre penger til BSU. I mellomtiden, vil pengene da være fryst på kontoen slik at de ikke kan brukes. 

Med andre ord, kan blokkjede-teknologien redusere prosessering- og verifiseringskostnadene ved å eliminere behovet for en tredjepart.

Smart kontrakter = fremtidens leiekontrakter

Blockchain kan også bli brukt til å lage smart kontrakter. Smart kontrakter er en selvkjørende kode som er bygd inn i en blokkjede. Blokkene inneholder vilkår og betingelser for kjøp mellom kjøper og selger. Transaksjonene kan bli sporet og når vilkårene er oppfylt, kan de ikke reverseres. 

Smart kontrakter kan i fremtiden erstatte leiekontrakter. Begge parter sender sin andel av avtalen i kontrakten. Utleieren kan eksempelvis sende inn dør-koden til leiligheten, mens leietakeren sender inn depositum. Avtalen i denne kontrakten er at dør-koden gjøres tilgjengelig for leietaker med en gang depositum er betalt inn. 

Photo av Helloquence via Unsplash

Vanligvis må manuell sjekking til for at vilkår i en kontrakt blir gyldig, noe som tar tid. Med en smart kontrakt, kjøres koden automatisk når alle vilkår er oppfylt. Dette betyr at hvis utleieren ikke sender dør-koden i tide, refunderes depositumet automatisk til leietakeren. Dette systemet eliminerer altså muligheten for at utleieren kan stikke av med depositumet og svindle leietakeren.

Smart kontrakten gjør også at vilkårene som blir satt inn i blokkjeden er endelige, og kan plutselig ikke bli endret på. Med andre ord, skaper smart kontrakter et trygt og ærlig system for både utleier og leietaker. 

Stadig synkende tillit til myndighetene – kan blockchain fikse det problemet?

I følge Statens sentralbyrå, har nordmenn og nordiske borgere generelt stor tillit til forskjellige statlige institusjoner. Nordmenn stoler mest på politiet, etterfulgt av rettsvesenet og Stortinget. I mange andre plasser i verden, blant annet USA, er tillit til myndighetene stadig synkende. 

Den synkende tilliten er assosiert med det faktum at myndighets-modellen er bygd opp av et hierarkiskt byråkratisk system. Dette systemet er ofte komplisert, og er delt opp i forskjellige lag og prosesser. Verden beveger seg i en retning som ikke lenger reflekterer måten myndighetene opererer på, og resultatene er treige beslutningsprosesser, lite fleksibilitet på grunn av lover og flere muligheter for korrupsjon. 

Mange mener derfor at alle verdens myndigheter bør inkorporere blockchain-teknologien inn i systemet. Blockchain-teknologien kan for eksempel redusere korrupsjon knyttet til valg. Hver eneste stemme blir lagret i en blokkjede som gjør det vanskelig å sabotere. 

Bilde av Element5 Digital via Unsplash

Blockchain-teknologien kan også bidra til økt effektivisering. Transaksjoner skjer med en gang, og verifisering av data skjer via et nettverk av datamaskiner. Resultatet av dette betyr at saksbehandlingsprosesser går vesentlig fortere, og korrupsjon blir eliminert. 

Konklusjon: makt til folket

Blockchain-teknologien har mange fordeler. Data som blir lagret i disse blokkene, er krypterte og peer-to-peer nettverket gjør at det blir vanskelig for uvedkommende å endre på informasjonen. 

Ved å inkorporere blockchain inn i myndighetens systemer, vil det bidra til økt effektivisering, eliminering av korrupsjon og økt fleksibilitet.

Blockchain gir økt sikkerhet for folket; vi vet hvor dataene våre er lagret, hva de blir brukt til, og uvedkommende kan ikke manipulere vår personlige informasjon.

// Kim

Kilder

Accenture (i.d). How Blockchain Technology Can Revolutionize Banking. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.accenture.com/pl-en/insight-blockchain-technology-how-banks-building-real-time
Adams, Dr. Victoria (2019). Why Governments Need Blockchain. Hentet den 26. januar 2020 via: https://media.consensys.net/building-blockchain-for-government-why-governments-need-blockchain-9691d1e21e3d
Banton, Caroline (2019). Bureaucracy. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/bureaucracy.asp
Fortney, Luke (2019). Blockchain Explained. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp#blockchain-vs-bitcoin
Frankenfield, Jake (2019). Smart Contracts. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp#blockchain-vs-bitcoin
Kleven, Øyvin (2016). Nordmenn på tillitstoppen i Europa. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/nordmenn-pa-tillitstoppen-i-europa


Delingsøkonomi – fra eie til leie: Plattformene er her for å bli

Å eie eller å ikke eie – det er det store spørsmålet. I de siste årene er det blitt populært å leie i stedet for å eie, og dette gjelder alt fra å leie et hjem, en bil, et antrekk og til og med en privatsjåfør. Disse tjenestene foregår som regel gjennom en digital plattform som Hygglo, hvor man kan tjene penger på å leie ut gjenstander. Et samfunn på en digital plattform og transaksjoner mellom privatpersoner er det som lager en digital plattformtjeneste, samt bidrar til at delingsøkonomien fungerer. I dette innlegget skal jeg forklare hvordan den nordiske plattformtjenesten Hygglo.no fungerer og hvordan de bidrar til å senke transaksjonskostnader for forbrukere.

Hygglo.no – en AirBnb for gjenstander

Hygglo.no er en plattformtjeneste som spesialiserer seg på utleie av produkter. Disse produktene inkluderer klær, kameraer, biler og alt annet som kan leies. Hygglos tjeneste kan sammenlignes med AirBnb, hvor man søker etter en annonse man er interessert i og sjekker om utleierens kalender er ledig. Etter kalenderen er sjekket, sender man en forespørsel som utleier blir nødt til å godkjenne.  Reservasjonen blir gjort på kort, og til slutt avtaler utleier og kunde om tid for henting og tilbakelevering.

I likhet med andre digitale plattformtjenester, er samfunnet til Hygglo basert på transaksjoner mellom privatpersoner. Dette betyr at Hygglo blir nødt til å tjene penger for å opprettholde deres digitale plattform. Her har Hygglo pålagt at betalinger for utleie foregår gjennom deres plattform slik at de kan beholde 20% av utleiekostnaden.

Pengene går ikke bare til å opprettholde plattformen, men også til å finansiere forsikringer som alle utleiere er dekket av når de leier ut produkter.

Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomi er en forretningsmodell som utnytter samfunnsbaserte digitale plattform for å dele, tilby og anskaffe tjenester til hverandre. Disse tjenestene blir delt gjennom privatpersoner – også definert som peer-to-peer (P2P) på engelsk. Med andre ord, er dette en modell som tar til rette for at privatpersoner kan selge varer og tjenester direkte til hverandre uten å benytte seg av en tredjepart. Et eksempel på dette er å leie boligen sin direkte ut på en plattform som Finn.no i stedet for å bruke Utleiemegleren, hvor en boligmegler handler som et mellomledd for utleier og leietaker.

6 typer transaksjonskostnader

Før man foretar et valg, enten om man skal leie eller eie, går man gjennom flere tankeprosesser. Disse tankeprosessene kan også defineres som transaksjonskostnader. Arne Krokan deler disse transaksjonskostnadene i 6 ledd. Hvordan kan Hygglo bidra til å senke disse transaksjonskostnadene, og bidra til at kjøpsprosessen blir lettere for forbrukeren?

Søkekostnader

Hvordan skal jeg greie å finne de mest aktuelle alternativene for meg?

Allerede på forsiden til Hygglo, finner man et søkefelt hvor man kan skrive inn det man ønsker å leie. Før Internett og telefoner eksisterte, tok det mer innsats i å finne det man trenger. Trengte man å kjøpe en bil, måtte man møte opp hos forskjellige forhandlere og drøfte de beste alternativene. Med en enkel søkemotor på Hygglo, kan man se gjennom alternativene sine på en enkel måte. Dette inkluderer også muligheten til å trykke «favoritt» på de annonsene som er mest aktuelle.

I tillegg til søkefeltet til Hygglo, har plattformen også fordelt produkter i forskjellige kategorier man kan trykke på forsiden. Kategoriene på nettsiden blir rangert etter popularitet – altså de produktene som blir mest etterspurt på plattformen.

Her har Hygglo tatt i bruk et anbefalingssystem som collaborative filtering eller social filtering for å senke søkekostnadene ytterligere. Collaborative filtering er et system som filtrerer informasjon ved bruk av data samlet opp fra andre brukere. Basert på data om egen søkehistorikk, interesse for annonser (favoritt) og leiehistorikk, greier dette filteret å anbefale andre produkter som kanskje vekker interesse.

Hygglos implementering av collaborative filtering har med andre ord også en effekt – ettersom de rangerer de mest etterspurte kategoriene på forsiden før man i det hele tatt har leid noe.

Informasjonskostnader

Etter man har søkt etter et produkt, trenger man mer informasjon om produktet, samt utleieren. Informasjonen man ser etter i et produkt kan være priser, skader, forsikringer og annen informasjon som kan kvalifisere eller diskvalifisere et produkt for kjøp.

Hygglo gjør dette enkelt for kunden ved at utleieren får mulighet til å skrive en annonsebeskrivelse, samt legge til relevante bilder. Plattformen utgir også informasjon om utleieren som kan betrygge brukeren som

  • Fornavn og profilbilde
  • Responsfrekvens – hvor ofte svarer vedkommende på meldinger og henvendelser?
  • Bosted
  • Forsikring
  • Hvorvidt vedkommende er verifisert med BankID eller ikke
  • Kundevurderinger

På samme måte som at den som leier skal være trygg på at annonsen er troverdig, skal utleier også være trygg på at produktene deres ikke havner i feil hender. Dette gjør at utleiere har mulighet til å godkjenne og avslå forespørsler.

Forhandlingskostnader

Når man har fått den informasjonen man trenger er neste sted forhandling. Her skal man finne ut av vilkårene for utleie. Pris, leveransetidspunkt og tidspunkt for tilbakelevering er noen av tingene som diskuteres.

Pris står som regel allerede oppført i annonsen, men dersom man ikke skulle være fornøyd med prisen, er det enkelt å sende melding til utleieren og forhandle en ny pris. Dette kan man lett gjøre ved å sende melding gjennom plattformen til Hygglo.

Beslutningskostnader

Når et produkt er kvalifisert for leie basert på egne kriterier, er det på tide å ta en beslutning. På samme måte som forrige steg, sender man bare en melding til utleier for å bekrefte tidspunkt for utleie. Utleieren vil da oppgi nødvendig informasjon som gjør det mulig å booke produktet for ønsket tidspunkt.

Evalueringskostnader

Har du faktisk fått det du har betalt for? Noen ganger er man ikke tilfredsstilt med produktet man har fått – noe som kan skyldes en annonse med mangelfull informasjon eller at utleieren rett og slett ikke har levert det vedkommende har lovet.

Til syvende og sist vil man gjøre noe med dette – og det kan man gjøre ved å gi utleieren en vurdering på plattformen.  

Tvangskostnader

Hva gjør man når noe går galt? Er man blitt uenig om vilkår eller at en av partene plutselig blir utilgjengelig, må man ty til tvangskostnader. Hygglos kundeservice er lett tilgjengelig gjennom chat på plattformen, e-post og telefon dersom man trenger å klage.

Hva er delingsøkonomi avhengig av? Tillit!

Disse digitale plattformene har forskjellige formål, enten det er å leie ut bil, rom eller diverse produkter. Allikevel har alle disse plattformene noe til felles – nemlig tillit.

Tillit kan defineres på forskjellige måter, men til syvende og sist handler tillit om å sette seg selv i en sårbar situasjon hvor man ikke har helt kontroll. Dette gjør man eksempelvis når man leier eller låner bort personlige eiendeler til folk man ikke kjenner, men regner med at de tar godt vare på eiendelen.

I en digital plattform som Hygglo, innebærer det at man må ha tillit til både plattformen og tjenesteyteren – altså utleieren. Hygglo bidrar med mange ressurser som gjør det mulig for både bruker og utleier å stole på plattformen. Dette inkluderer blant annet at alle brukere (som ikke har vært bruker for leieting.no) må logge inn med BankID for å bekrefte sin identitet. I tillegg til dette, må alle brukere også ha profilbilde for å kunne registrere seg.

Ved bruk av vurderinger, gjør dette at plattformen bygger seg på omdømmebasert tillit. Dette betyr hovedsakelig at negative vurderinger gjør at utleiere får potensielle vansker med å få leietakere, noe som gjør at det er essensielt med gode vurderinger for å bygge tillit hos brukere.

Konklusjon

Å leie produkter har aldri vært lettere. Gjennom Hygglos nettside og app, kan man lett søke gjennom tusenvis av produkter. Deres søkemotor og collaborative filtering gjør det lettere å finne akkurat det man ser etter, og transaksjonskostnadene blir lavere. I tillegg til dette, tilbyr Hygglo også en rekke med ressurser for at tilliten til både tjenesteyter og plattformen ligger høyt.

// Kim

Kilder

Chappelow, Jim. 2019. Peer-to-Peer (P2P) Economy. Hentet den 19.01.2020 via: https://www.investopedia.com/terms/p/peertopeer-p2p-economy.asp
Chappelow, Jim. 2019. Sharing economy. Hentet den 19.01.2020 via: https://www.investopedia.com/terms/s/sharing-economy.asp
E. Hem, Leif & Nina M. Iversen, 2016. Markedsføring og delingsøkonomi. Hentet den 19.01.2020 via: https://www.magma.no/markedsforing-og-delingsokonomi
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm Akademisk
Kurama, Vihar. 2019. A simple introduction to collaborative filtering. Hentet 19.01.2020 via: https://builtin.com/data-science/collaborative-filtering-recommender-system